Ingen grunn til å rose barnevernet

Førsteamanuensis Hilde Marie Thrane har skrevet en kronikk i avisen Norge IDAG med tittelen «Kjærlighet i barnevernet» hvor hun bl.a. på uetterrettelig vis forsøker å diskreditere flere barnevernskritikere.

–        Av dr.scient Åge Simonsen, Biolog og barnevernskritiker –

Pastor Jan-Aage Torp blir bl.a. påstått å mangle innsikt i hva kjærlighet innebærer, grunnet hans kritikk av barnevernsystemet. Thrane påpeker at barn har behov og ønske om å bli møtt med kjærlighet i barnevernet. Det er riktig, men blir de det? Forskning, som Thrane unnlater å henvise til, indikerer at det svært ofte ikke er tilfelle, og at fosterhjemsbarn lider og blir traumatisert av å bli fratatt sine biologiske foreldre.

Flere undersøkelser viser at omsorgen i hjemmet må være særdeles dårlig før det er til barns beste å bli skilt fra sine biologiske foreldre. En svensk undersøkelse tok f.eks. for seg 329 gutter som på grunn av en vanskelig livssituasjon hos mødrene/foreldrene (fattigdom, kriminalitet, alkoholisme o.l.) ble meldt for bortadopsjon før fødselen. Noen av disse ble adoptert slik forutsetningen var, andre ble plassert i fosterhjem, mens resten kom tilbake til sine mødre etter kort tid. Det mest interessante ved undersøkelsen var at ved 22-23-årsalderen var 16,5 prosent av de guttene som var kommet tilbake til sine mødre, registrert for kriminalitet og/eller alkoholmisbruk, mot 15,5 prosent i normalbefolkningen. De nevnte barna som likevel vokste opp hos mødrene, klarte seg altså i disse sammenhengene omtrent like bra som «vanlige barn». De adopterte barna klarte seg også nesten like bra. Blant fosterbarna derimot, og nå snakker vi altså om barn som har vært fosterbarn fra de var født, var 29,2 prosent registrert for kriminalitet og/eller alkoholmisbruk, dvs. nesten dobbelt så mange som i normalbefolkningen.

Selv om barn kan ha det vanskelig hos sine foreldre, er med andre ord sjansene på lengre sikt for at de klarer seg bra i livet, langt større om de blir boende hjemme enn om de blir plassert i fosterhjem. Da er det ikke kjærlighet å frata dem sine foreldre!

Undertegnede har som medlem i et klientutvalg ved et sosialkontor og ved å gjennomgå flere saker for advokater, beklageligvis måttet konstatere at BV-utredninger ofte fremstår som tendensiøse. Av feil og mangler i saker som undertegnede har gjennomgått, kan nevnes kognitive forvrengninger, underslag av viktige faktorer, hypoteser eller tolkninger, dekontekstualisering, manglende konsistens, glidninger i teksten, selvmotsigelser, usakligheter, sitatfusk og manipulerende språk. Alvorlige konkrete feil kan også forekomme. Tendensiøse utredninger leder til feil beslutninger i domstolene.

De fleste klientene har rett på fri rettshjelp. Denne hjelpen er imidlertid svært begrenset i antall timer. Advokatene har innenfor denne tidsrammen ingen mulighet til å sjekke alle påstandene. Feil og uetterretteligheter blir derfor ofte ikke oppdaget og rettsikkerheten blir svak.

Påstander av typen «barnevernet dreper» er ikke hets, men kan faktabegrunnes ved hjelp av statistikk. En svensk undersøkelse fra slutten av 1990-tallet viste en relativ risiko (antall gutter i fosterhjem delt på gutter i foreldrehjem) på 1,75 m.h.p. selvmord før voksen alder. Annen forskning understreker det samme (jfr. Vinnerjung, Bo.1996. Fosterbarn som voksne. Arkiv forlag).

Påstand om at barnevernet har høy terskel for å gripe inn i familier stemmer dårlig med Bufdirs egen statistikk (Bufdir.no). Her fremkommer det at rundt 37% av omsorgsovertakelsene er begrunnet med «foreldrenes manglende foreldreferdigheter», foreldrenes psykiske plager o.l. I mange saker er det m.a.o. ren synsing og svært subjektive vurderinger som ligger til grunn for omsorgsovertakelsene.

Det er m.a.o. ikke slik Thrane og andre i systemet ynder å fremstille det, at det dreier seg om vold, mishandling og vanskjøtsel.

Alle barnevernskritikere undertegnede kjenner, inkludert Jan-Aage Torp og professor Skånland, mener at barn må skånes fra vold og mishandling, enten dette skjer i foreldrehjem eller i fosterhjem.

Barnevernet hjelper mange barn, men det legitimerer ikke at man traumatiserer andre, og driver både barn og foreldre til selvmord.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *