Sverigedemokratisk støtte til kurderne

Etter at det ble et solid flertall for kurdisk uavhengighet under en folkeavstemning i Nord Irak høsten 2017 ble en kurdisk stat anerkjent av Israel. Men allerede før folkeavstemningen leverte det svenske innvandringskritiske partiet, Sverigedemokratene, et forslag i flere punkter til behandling i den svenske riksdagen. I forslaget ber partiet riksdagen gi uttrykk for støtte for en svensk anerkjennelse av et selvstendig Kurdistan i Nord-Irak og mer selvstyre i de kurdiske dominerte områder i Syria, Tyrkia og Iran.

Partiet ønsker også den svenske riksdagens støtte til å arbeide for presse styresmaktene i Syria, Tyrkia og Irak til å respektere kurdernes menneskerettigheter, og å gå mer støtte til de kurdisk dominerte områdene.

Det er den svenske regjeringen som styrer landets utenrikspolitikk, men Sverigedemokratene ønsker at riksdagen skal signalisere sine synspunkter til regjeringen.

Den totale kurdiske befolkningen i dag er sannsynligvis mellom 25 og 30 millioner mennesker. Dette gjør dem til den største etniske gruppen i verden som formelt mangler i sitt eget land, poengterer forslagsstillerne fra Sverigedemokratene. Da første verdenskrig var over ble kurderne lovet et land av England, Frankrike og USA, men det uteble til tross for første delingsavtalen undertegnet i Sèvres, i 1920.

Siden da har mange kurdere vært involvert i uavhengighetskamp, ​​noe som har resultert i at tusenvis av mennesker har mistet sine liv. Hvordan de kurdiske samfunn har klart seg og utviklet seg har vært avhengig litt av i hvilket land de bodde, da de ofte hadde svært ulike forhold. Det som er klart er at det kurdiske folket tross uenigheter har klart å holde sammen. De har også i motsetning til mye av resten av Midtøsten hatt et rimelig godt forhold til Vesten og noen steder etablert flere fredelige og demokratiske politiske partier, skriver forslagstillerne fra Sverigedemokratene.

Kurderne er et sterkt folk som har klart å holde sammen til tross for motgang. Av den grunn bør de så lenge de kjemper for demokrati og fred få den støtten de fortjener fra omverdenen, ikke minst fra et land som hevder å være en humanitær stormakt, konkluderer partiet.

Av hensyn til Tyrkia og Iran har de irakiske kurderne ikke snakket mye om totalt selvstyre. Før det i år ble holdt en folkeavstemning om uavhengighet blant kurderne i Nord Irak. I dette området har kurderne hatt et eget parlament med mange frie valg siden 1992. Siden 2005 har de også blitt anerkjent som en selvstendig region i Irak i den irakiske konstitusjonen.

De irakiske kurdere er forskjellige fra kurdere i andre land fordi de har hatt kurdiske språkskoler, egne militære styrker og andre nasjonale rettigheter som kurdere i nabolandene manglet, påpeker Sverigedemokratene. Siden Saddam Husseins fall har irakisk Kurdistan fått enda mer uavhengighet og er klassifisert som betydelig stabilere enn andre irakere. I tillegg har de hatt god økonomisk utvikling og relativt mye fred.

Den kurdiske regionalregjeringen har opprettholdt en høy profil i utenrikspolitikken, og den kurdiske presidenten, Massoud Barzani, er mottatt som statsoverhode i Washington.

I forbindelse med krigen mot Den islamske staten forlot den irakiske hæren i mange tilfeller sine stillinger i de nordlige delene av landet. Derimot stod de kurdiske sikkerhetsstyrkene, Peshemerga, imot terroristene og klarte å holde kontroll over området. Sverigedemokratenes forslagsstillere mener at det tydelig viser regionalregjeringens evne til demokratisk autonomi på territoriet de anser som deres. Sverigedemokratene legger også vekt på at kurderne har vist solidaritet med kristne, yezidian og andre minoriteter, som de beskyttet mot Den islamske staten.

Sverigedemokratene mener det i dag ikke er mye som skiller de kurdiske områdene i Nord Irak fra å være en selvstendig stat. I tillegg til kontroll av sikkerheten i området, eller det faktum at de har et godt organisert parlament med ulike politiske partiene, er det også et stort potensial for fremtidige eksportmuligheter. Utenriks- og sikkerhetspolitikken er relativt vestorientert og pragmatisk. Sverige har allerede utviklet gode diplomatiske forbindelser med den regionale regjeringen.

Sverigedemokratene viser til at Sverige har tre uttalt krav for å anerkjenne en uavhengig stat: Det bør være et folk. Det må være et territorium. Det bør være en regjering som kan utøve kontroll over territoriet. I de kurdiske områdene i Nord Irak er alle disse kravene oppfylt. Uavhengighet kan mest sannsynlig bidra til en mer demokratisk og fredelig utvikling i hele regionen, mener partiet.

 

 

Sverigedemokratene påpeker at situasjonen for kurderne er forskjellig avhengig av hvor de bor. En stor gruppe kurdere bor i Tyrkia, hvor de har hatt en vanskelig tid etter mange år med intensiv turkifieringspolitikk med drap og trakassering som resultat. Etter to år med våpenhvile valgte Tyrkia også å angripe kurdiske mål i hele Midtøsten, mens Den islamske staten og andre ekstremistgrupper angrep dem i både Syria og Irak.

Det kurdiske Fred og demokratipartiet BDP har vunnet flere parlamentariske seter i noen tyrkiske regioner, men mange partimedlemmer har blitt arrestert eller på annen måte forhindret fra å være politisk aktive. Det kurdiske partiet DTP ble også stemplet som ulovlig og stengt ned av tyrkiske myndigheter i 2009 etter påstander om kontakt med PKK. I 2015 fikk det venstreorienterte partiet HDP over 13% av stemmene i Tyrkia og nådde hele veien inn i det nasjonale parlamentet. Dette førte til at president Erdoğan og regjeringspartiet AKP mistet flertallet. Siden da har lokaler som tilhører HDP blitt angrepet og politikere har blitt arrestert.

I Syria og Iran er også et stort mindretall kurdere vært undertrykte, men i mange tilfeller ikke like sterkt som i Tyrkia, der det kurdiske språket og andre kulturelle tradisjoner har blitt diskriminert imot.

Kurderne er den største minoriteten i Syria og har tidligere vært en aktiv deltaker i revolusjonen mot president Bashar al-Asad, og senere vært en av  de fremste og mest suksessfulle motstanderne til Den islamske staten gjennom YPG-militærgruppen (med tilhørende kvinners jomfru i YPJ). Denne gruppen har siden blitt ryggraden i den vestligstøttede Democratic Alliance SDF (syriske Democratic Forces), som har blitt Pentagons viktigste allierte i Syria, og inkluderer også sekulære arabere, kristne og Yezidis, skriver Sverigedemokratene i deres forslag.

 I Iran bor en meget stor del av kurderne i grensen til Irak og Tyrkia. De siste årene har de blitt sterkt forfulgt av regimet, som hovedsakelig har blitt demonstrert ved mord og fengsling av politisk aktive kurdere.

Sverige bør stå opp for hver enkelt persons grunnleggende rettigheter. Regjeringen bør derfor fremme tiltak for mer autonomi og respekt for menneskerettighetene for kurdere i kurdiske områder i Tyrkia, Syria og Iran, mener det innvandrings- og islamkritiske svenske partiet.

http://www.riksdagen.se/sv/dokument-lagar/dokument/motion/_H5021599

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *