FN og Norge går mot USA og Israel

Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en fornærmelse mot USA som er FNs største bidragsyter, og at voteringsresultatet vil bli husket.

Ingen av disse årvisse oppvisningene i antijødisk politikk har noen som helst realpolitisk betydning for Israel.  Utover det at hendelsen forsurer forholdet til enkelte land, er det ikke i Israel vi kommer til å observere virkningene av slike uvennlige politiske utspill og nedsettende omtale av den jødiske staten.  Virkningene kan vi observere i land som Norge hvor endog Regjeringen er av den oppfatning at politiske meningsytringer fra et flertall i Sikkerhetsrådet har bindende virkning for den norske stat.  Dette fremgår i klartekst på Regjeringens hjemmeside og lyder slik: “… Av FN-pakten følger også at FNs Sikkerhetsråds resolusjoner er bindende for samtlige av FNs medlemsstater.”  Dette bygger på misforståelse.

Det faktum at et slikt generelt krav ikke følger av en eneste bestemmelse i FN-pakten, heller ikke av Artikkel 25, har ingen betydning når det gjelder Norges forståelse av Sikkerhetsrådets mange uttalelser og politiske meningsytringer: I Norge er det vedtatt at alle uttalelser fra Sikkerhetsrådet har bindende virkning for våre oppfatninger, politikk og atferd.  Norge er, så vidt vi vet, det eneste landet som har en slik underdanig beundring for denne maktglade forsamlingen, – og det mer enn 200 år etter 1814 og 133 år etter Johan Sverdrup.

 

Den norske husmannsånden gjelder også uttalelser fra FNs Hovedforsamling som i norsk offentlig debatt ofte oppfattes som “folkerett,” – det er jo vedtatt i FN?  Ikke noe annet sted i verden finner vi  den oppfatning at Sikkerhetsrådets møtesal er “verdens viktigste rom.”

Nå er Norge for tiden ikke medlem av Sikkerhetsrådet, men når alle de fiendtlige resolusjonene mot Israel til sist blir gjentatt i Hovedforsamlingen, får de vanligvis alle sin uforbeholdne støtte fra Norge.  Et par dager etter USAs veto i Sikkerhetsrådet dukket den avviste resolusjonen mot anerkjennelse av Jerusalem opp igjen i Hovedforsamlingen hvor de islamske statene automatisk har flertall sammen med de utviklingslandene de støtter med penger.  I saker som gjelder kritikk av Israel forsterkes alltid det automatiske flertallet med europeiske stater, inkludert Norge, og blir til et “overveldende” flertall.  I pakt med tradisjonen stemte Norge sammen med de islamske statene og flertallet i EU mot USA og Israel.  Fem øst-europeiske stater unnlot å stemme sammen med EU-flertallet, og ni små utviklingsland stemte imot resolusjonen sammen med USA og Israel.

 

Det er ikke vanlig at norske medier rapporterer om norsk støtte til Israel-fiendtlige resolusjoner fra de islamske statene i FN, men denne gangen fikk saken bred omtale, sannsynligvis fordi resolusjonen rettet seg mot både USA og Israel.  USA har erklært at man vil merke seg hvilke stater som ikke aksepterer USAs utenrikspolitikk, og vurdere amerikansk støtte til slike stater.  President Trump spesifiserte imidlertid ikke hvorvidt dette også ville kunne gjelde støtte under NATO-pakten, men det kan ikke lenger holdes skjult at Norges og Europas forhold til USA er svekket.

Tiden vil vise hvor mye Norge synes amerikansk støtte er verd og hvor langt man er villig til å gå i å støtte Jemen og andre jihad-regimer ved å fornærme en alliert som har mot til å støtte en annen alliert.  Regjeringen har så langt bare erklært at USAs oppfatning av Jerusalem ikke får konsekvenser for Norges holdning til spørsmålet om flytting av ambassaden, men saken har flere sider som burde vekke bekymring.  USAs tålmodighet med Norges utenrikspolitikk kan ikke forventes å bli som før.  Er vi da beredt til å velge araberstatene fremfor USA?

 

Det mest problematiske ved den norske Regjeringens negative holdning til USA og Israel, er at den gir gjenlyd gjennom hele samfunnet og skaper konsekvenser også her hjemme.  Det er ikke bare byråkratene i Utenriksdepartementet og politikerne som tror at en hvilken som helst resolusjon i FN er en bindende rettesnor for oss alle.  Også mediene og endog akademia forfekter denne troen.  Den setter et umiskjennelig preg på den offentlige debatten når temaet er FN.  Og i FN er temaet påfallende ofte et eller annet som har med Israel å gjøre, – mange ganger oftere enn for eksempel Nord-Korea, Syria, Nigeria, Kina, Saudi-Arabia og Irak.  FN produserer hvert år med støtte fra Norge og andre vestlige land dusinvis av resolusjoner med anklager mot Israel.  De fleste kommer fra Hovedforsamlingen og organer som Menneskerettsrådet og UNESCO, men årvisst viser også Sikkerhetsrådet sin aversjon mot den jødiske staten.

 

I Norge fører denne stedfortredende krigen mot Israel fra myndighetene og medienes side til umiskjennelige oppfatninger som er med og former det bilde av nordmenns holdninger til det jødiske som nå to ganger har vært dokumentert i undersøkelser foretatt av Holocaust-senteret.  Vi opplever selv at frontene skjerpes og at en isnende kulde er i ferd med å gripe nordmenns følelser overfor Israel.  Det lar seg ikke bortforklare at myndighetenes behandling og medienes formidling av spørsmål som angår Israels konflikter med sine muslimske naboer er helt sentrale når det gjelder å dreie opinionen i anti-israelsk og antisemittisk retning.  Og vi beklager at HL-senteret heller ikke denne gangen hadde mot til å sette fokus på dette.  Vi står i en situasjon med ideologisk ensretting, “Gleichschaltung,” med antisemittiske konsekvenser som man ikke har opplevd i Norge siden den annen verdenskrig.  Og Kirken er med på dette.

Når mer enn 600 kunstnere i Norge slutter seg til en forfalsket fremstilling av president Trumps uttalelse om Jerusalem som Israels hovedstad, øyner vi hvor vidtrekkende virkningen er av den desinformasjon og propaganda som føres gjennom mediene og som ingen politiker i dette land tør utfordre fordi de vet at de selv i så fall vil bli det neste offer.

 

Vi skrev allerede i november om hvordan den anti-jødiske stemningen pleier å toppe seg frem mot Jul.  Det siste året var intet unntak, men vi vet hva det kommer av og hvor enkelt det ville være å befri nasjonen fra det åket som selvpåført antisemittisk tradisjon belaster folket med.  Det er pinlig å observere den mangel på politisk ryggrad og selvstendighet norske myndigheter fremviser i situasjoner som denne.  Vi tror den langsiktige prisen for slik atferd vil bli tung å bære for et land som Norge, som så til de grader er avhengig av USAs velvilje og støtte.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *