I går døde Sicilias mest brutale Gudfar noensinne – hvem var han?

Corleone er kalt  ”byen med de hundre kirkene”. Det er en gammel og søvnig landsby med synkende folketall. Etter andre verdenskrig bodde det rundt 20 000 mennesker her. I dag bor det rundt 12 000. Men byen våkner av og til opp av friske skuddsalver. Slik som om ettermiddagen 10.august 1958. Bak skuddene stod bant annet Salvatore Riina. I går døde han, dagen etter sin 67 års-dag.

Denne ettermiddagen i august 1958 kjørte sykehusdirektør og lokal leder for det kristelig demokratiske partiet, dr. Michele Navarra i sin auto 1100 på landeveien utenfor byen.   Med seg i bilen hadde han en kollega fra Palermo, dr. Giovanni Russo. Russo, som satt bak rattet, giret ned og stanset bilen. Veien var sperret av en lastebil. Fem menn kom ut fra lastebilen, og fem andre fra en bil parkert ved siden av den, og pepret sykehusdirektørens bil med skudd fra automatvåpen og pistoler. Ikke mindre enn 76 kuler traff bilen. De to mennene ristet som dukker. Blodet sprutet, og de sank sammen. Stein døde.

Blant drapsmennene var Salvatore ”Toto” Riina og Bernardo Provenzano. De handlet etter ordre fra Luciano Leggio.  – Han skyter som en gud, men har en hjerne som en kylling, skal Luciano Leggio ha sagt om sin revolvermann Bernardo Provenzano. Alle var sentrale mafiamedlemmer fra Corleone. De var ute etter Michele Navarra. Eller: Don Michele, som han også ble kalt. Byen ubestridte mafiaboss. Drapet på Don Michele rystet mafiaen over hele Sicilia. Det ble sett på som uhørt. Man dreper ikke sin egen Gudfar.

Luciano Leggio fungerte som Gudfar frem til han ble arrestert i 1974. Denne gangen ble han dømt til fengsel på livstid for drapet på Michele Navarra. Han døde i fengselet 16.januar 1993.

Leggios nestkommanderende, Salvatore Riina, ble arrestert og stilt for retten sammen med sin Gudfar. Han ble frikjent, men nesten umiddelbart siktet på nytt for flere andre drap. I de neste 23 årene lekte han gjemmeleken med politiet. Etter Luciano Leggios arrestasjon i 1974 fungerte han i praksis som leder for Corleonefamilien. Det gjorde han med en effektivitet og brutalitet som gjorde at han på høyden av sin makt var eneveldig Gudfar for hele den sicilianske mafia. Mens lederne for de andre mafiafamiliene på Sicilia opererte forkledd som samfunnsvelgjørere, og holdt seg med makten ved hjelp av trusler og bestikkelser, hadde Salvatore Riina andre metoder: Vold og gjemsel.

I likhet med Luciano Liggio begikk Salvatore Riina sitt første drap allerede som 18-åring, i 1949. Han ble arrestert og sonet 6 år i fengsel. Da han slapp ut sluttet han seg til Luciano, som den gangen blant annet kontrollerte sigarettsmuglingen i Corleone, og drev med ran og tyverier. 1974, samme år som han overtok den reelle kontrollen over mafiafamilien i Corleone, giftet han seg med Ninetta. De fikk fire barn sammen. Hele tiden skjulte han seg på samme adresse i Palermo. Mens han systematisk organiserte utslettelsen av de konkurrerende mafiafamiliene på øyen.

Salvatore Riinas fremste rivaler var Gaetano Badalamenti fra Cinisi og Stefano Bontade og Salvatore Inzerillo fra Palermo. Badalamenti og Bontade satt sammen med Riina i en slags ledelsesgruppe for mafiaen på Sicilia. De koordinerte aktivitetene mellom de forskjellige mafiafamiliene, slik at de ikke tråkket for mye i hverandres bed. Den kortvokste Salvatore Riina ( 1.58 på strømpelesten ) var ingen samarbeidets mann. Kanskje hadde han Mussolini som forbilde, eller kanskje Napoleon? I alle fall fant han det ikke akseptabelt å være likeverdig medlem av et triumvirat. Han ville være bossen over alle bosser. I alle år hadde mafiamedlemmene i Palermo sett ned på og latterliggjort Corleonefamilien, og kalt dem for bønder. De skulle snart få latteren i halsen.

23.april 1981 ble Bontade skutt i hjel av menn med maskingevær. 11.mars samme år kom turen til Inzerillo. Flere slektninger og venner ble også drept. Inkludert Inzerillos 15 år gamle sønn. Her skulle det ikke være noen arvtagere som kunne ta hevn. Badalamenti så hva som skjedde med de andre mafiabossene, og flyktet fra Sicilia.

De nye lederne for mafiafamiliene i Palermo ba om fred, og i november 1982 ble de invitert til stor fredsfest på et av Riinas gods utenfor San Guiseppe Iato. – I dag forkaster vi alle onde tanker og nyter maten, sa Salvatore Riina da han ønsket velkommen til bords. Han lot gjestene spise i fred. Det ble deres siste måltid. Etter at desserten var fortært gikk Riina bak en av middagsgjestene, tok tak rundt halsen hans, og kvalte han med sine egne hender. Det var signalet til Rinas medhjelpere, Giovanni Brusca og Baldassare DiMaggio. De skjøt resten av gjestene, og plasserte likene i syretønner. Samtidig gikk Riinas gangstere rundt i Palermo og drepte ti andre sentrale medlemmer av de andre mafiafamiliene.

Mot slutten av 1982 var over 1000 mafiamedlemmer drept i mafiakrigen. De aller fleste utenfor Corleonefamilien. Salvatore Riina mistenkes for personlig å ha drept rundt 40 konkurrerende mafiamedlemmer.

Salvatore Riinas mest bestialske medarbeider var sannsynligvis Filippo Marchese, som hadde som oppgave å presse frem informasjoner fra kidnappede mafiamedlemmer. De ble brakt til hans leilighet, som etter hvert fikk navnet ”Dødens rom”. Der ble de torturert, og deretter kvalt. Ofte av Marchese personlig. Likene ble enten oppløst i syre, eller partert og kastet på sjøen. Etter at Filippo Marchese hadde gjort jobben sin og mafiakrigen var vunnet, sørget Riina for at han ble drept. Tre år senere sørget han for at også Marcheses drapsmann, Pino Greco, ble drept.

Giovanni Brusca, mannen som skjøt middagsgjestene, stod heller ikke langt tilbake i brutalitet. Mest beryktet ble han for drapet på 11 år gamle Guiseppe DiMatti. Brusca kidnappet 11-åringen fordi faren hans var tyster. Han holdt 11-åringen fanget i 18 måneder før han ble drept og kastet i en syretønne. Brusca ble først arrestert i 1996. Det var også Giovanni Brusca som utførte drapet på den kjente dommeren og mafiaetterforskeren Giovanni Falcone 23.mai 1992.

Falcone, tre livvakter og hans kone kjørte i stor fart på hovedveien mellom Palermo og byens internasjonale flyplass, da bilen ble sprengt i luften av en bombe utplassert av Giovanni Brusca etter ordre fra Salvatore Riina . Under en måned senere ble hans beste venn og kollega, Paolo Borsellino, drept av en bombe i hans hjem, sammen med fire av hans livvakter.

Falcone og Borsellino hadde lenge vært i hælene på Salvatore Riina og hans mafiafolk. De fikk et gjennombrudd etter mafiakrigen i 1982 og klarte ved hjelp av vitneprovet til et sentralt mafiamedlem å få ikke mindre enn 350 mafiamedlemmer dømt til fengselsstraffer i den største rettssaken mot mafiaen noensinne. Salvatore Riina ble dømt til fengsel på livstid in absentia. Han var fremdeles på fri fot under rettsaken, men resultatet var illevarslende for ”uhyret” fra Corleone. Nå visste han hva han hadde i vente dersom han senere skulle bli oppdaget og arrestert. Det ville ikke nytte å bestikke noen jury, eller true med å drepe familiene deres. Det var for sent.

Suksessen til Falcone og Borsellino skyldtes en dobbeltmorder med navn Thomas Buscetta. Han var medlem av en mafiafamilie i Palermo kalt Porta Nuova. I 1968 ble han dømt in absentia for to drap, og flyktet til Brasil, der han organiserte narkotikasmugling. Etter 4 år ble han oppdaget, arrestert og utlevert til Italia, hvor han begynte på soningen av livstidsdommen. Etter åtte år i fengsel, i 1980, fikk han slippe ut på permisjon, og benyttet anledningen til å rømme. På Sicilia var flere av hans mafiakontakter allerede drept av Riina og hans menn. Buscetta flykter derfor nok engang til Brasil. Igjen ble han arrestert og sendt tilbake til Italia. Det var da han valgte å betro seg til Falcone og Borsellino.

Buscetta følte en dyp forakt for Salvatore Riina og Corleonefamilien, som allerede hadde tatt livet av to av sønnene hans og to nevøer. Han fortalte Falcone og Borsellino alt han visste om Riina og hans folk. Om oppbyggingen av mafiastrukturen og om hvilke posisjoner de enkelte medlemmene hadde.

Vitneprovet førte til arrestasjoner av mafiamedlemmer ikke bare i Italia, men også i USA. Blant annet til arrestasjonen av mafialederen Gaetano Badalamenti, som hadde flyktet fra Sicilia til USA for å komme vekk fra Salvatore Riina. Mafiaen hevnet seg ved å drepe 14 av hans slektninger. Selv ble han hjulpet til ny identitet under det amerikanske vitnebeskyttelses programmet, ble sluppet ut av fengselet, og fikk bo resten av livet i USA. Der døde han 71 år gammel i 2000. Så gammel er det få mafiabosser forunt å bli.

Salvatore Riina var dømt til livstid i fengsel, men var fremdeles på fri fot. Ved å organisere drapene på Falcone og Borsellino gravde han imidlertid sin egen grav. Eller kanskje riktigere: Åpnet sin egen fengselscelle fra utsiden. Drapene førte til voldsomme reaksjoner i den italienske folkeopinionen, og la et kraftig press på myndighetene for å få stanset mafiaens blodorgie. Letingen etter Gudfaren ble trappet kraftig opp, og 15.januar 1993 ble han endelig arrestert. Sjåføren hans, bøddelen Balduccio di Maggio, hadde tipset politiet. Bilen ble stanset, og Salvatore Riina tatt hånd om av politiet. Flere av sjåførens slektninger måtte senere bøte med livet for hans forræderi mot Gudfaren.

I tiden etter Salvatore Riinas arrestasjon hevnet mafiaen seg. Det ble satt i gang bombeattentater mot flere turistmål i hele Italia, ordførere fikk biler satt i brann, fagforeningsledere ble truet på livet, et venstreorientert medlem av bystyret i Palermo ble sprengt i småbiter, og ordføreren i Corleone fikk plassert et avskåret kalvehode på trappen til sitt bolighus. Så ble det stille. Salvatore Riinas nestkommanderende, Bernardo Provenzano, overtok kontrollen. Han valgte en ny stil. Det ble innført mafiafred. Nå skulle kriminaliteten foregå i det stille.

Les også: https://www.vg.no/nyheter/meninger/italia/gudfaren-er-doed/a/24189918/

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *