Natten som ikke tok slutt

Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en “endelig løsning på jødespørsmålet” i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved.

Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ved like i lokale muséer, men det pulserende og skapende jødiske livet er ikke lenger der slik det var.  Det har gjenoppstått i full blomst der hvor det opprinnelig kom fra.

Den vandrende jøden er endelig kommet frem til det hjemlandet han med militær makt ble jaget ut av for 1900 år siden av et europeisk imperium.  I alle disse årene har han holdt fast ved og aldri gitt avkall på sin hjemstavn i Landet Israel som verdenssamfunnet endelig for 100 år siden innrømmet at han hadde rett til.  I mellomtiden hadde jødiske samfunn i Landet Israel overlevd “på sparebluss” tross stadig tilbakevendende angrep og utpressing fra de muslimske okkupantene og herskerne i landet.

Tilbake i Norge finner vi i dag et sammensatt jødisk samfunn, et samfunn som ennå bærer et visst preg av katastrofen i 1942.  Den største gruppen i Norge består av anonyme jøder som kler seg ugjenkjennelig og tier om sin identitet fordi noe annet kan være farlig, eller i det minste ubehagelig.  Hva annet kunne være grunnen til at vi har tusentalls mennesker som er tause om sin jødiske herkomst og innprenter barna sine at de aldri må fortelle noen at de feirer shabbat?  Det vi opplever i Europa er at minnet om Krystallnatten holdes ved like av begge parter i dramaet.  Voldsnivået er ikke det samme, men holdningene er gjenkjennelige.

I noen år har det vært en offentlig tradisjon å markere minnet om Krystallnatten med folketog og appeller, ofte ledet av fremtredende politikere.  Et særtrekk ved Krystallnatt-minnet i Norge har imidlertid vært forsøkene fra Israel-fiendtlige organisasjoner på å kuppe arrangementet og gjøre det til en politisk markering og boikottaksjon rettet mot den jødiske staten, det eneste fristed på jorden hvor jøder har anledning til å forsvare seg mot slike pogromer som Krystallnatten.  Dette har ført til at de fleste jøder som er tilbake i Europa velger å samles i stillhet for å minnes denne tragedien.

Realiteten er at Europa, bortsett fra en kortvarig periode etter krigen med stor forståelse for det jødiske folks lidelser og støtte til arbeidet med å bygge opp igjen den jødiske staten, har falt tilbake til tradisjonen med å utpeke det jødiske som bakgrunn for og opphav til ondskap og elendighet.  Bildet av den vandrende jøden er erstattet av den jødiske staten, men meningen er den samme.  Når man trenger å avlede oppmerksomhet fra egne problemer, har jøden alltid stått laglig til for hogg.  Nå er det i stor grad Israel som har overtatt rollen som syndebukk.

Det virker ikke umiddelbart tillitvekkende når representanter for samfunnslivet står frem og sørger over de jødene som døde, samtidig som de reiser urimelige anklager og trusler mot de jødene som overlevde.  Når myndighetenes stemme blir utydelig og sentrale samfunnsinstitusjoner som Kirken og LO sammen med andre toneangivende organisasjoner i Norge investerer tid og krefter for å engasjere seg i boikott rettet mot det eneste landet i Midtøsten hvor alle folkeslag og religioner lever i fred og sikkerhet, oppstår det et forklaringsbehov.  Når nabolandene legges i grus i religiøs borgerkrig og ikke enes om annet enn at deres endelige mål er å utslette staten Israel, kan vi slå fast at vi nok en gang har grunn til å være på vakt.  Ingen i Vesten synes å være bekymret for Irans statskupp og kraftsamling mot Israel i Libanon.

Forvarslene i Norge for 80 år siden var ikke så tydelige som de er i dag.  Men i Europa var Krystallnatten bare en av flere hendelser som pekte mot katastrofen.  Det som er mindre kjent fordi det har vært lagt et fortielsens slør over innledningen til Holocaust, er at hele den vestlige verden, inkludert Norge, spilte en betydelig rolle når det gjaldt å forsinke eller hindre jøder i å unnslippe den voksende og dødbringende forfølgelsen av jøder i de tyske områdene.

Etter at Tyskland under den internasjonale konferansen i Evian i juli 1938, fire måneder før Krystallnatten, tilbød Vesten å overta de mer enn 200.000 jøder som ennå befant seg i de tyske områdene, stengte Vesten grensene for de jødiske flyktningene.  Storbritannia som på eget initiativ hadde akseptert å legge til rette for jødisk innvandring i Palestina, stengte grensene også der, og gjorde seg dermed til en medskyldig i utryddelsen av hundretusener av jøder.

Vi opplever i disse dager forberedelser på mulig terror i Norge ved at det settes ut sperringer i bygatene i form av store blomsterpotter, samtidig som myndighetene finansierer organisasjoner som ikke har høyere mål enn å terrorisere og ødelegge den jødiske staten.  Det skaper et forvirrende bilde av situasjonen: Hvem kan vi egentlig stole på?  Hvorfor investerer Oslo kommune millionbeløp for å hindre terrorister i å kjøre bil i gatene samtidig som NRK forteller oss at dette er helt unødvendig fordi sannsynligheten for å bli rammet av terror er tilnærmet lik null?

Når vi samles til minne om ofrene for jødeutryddelsen er det viktig ikke å glemme at Holocaust var et resultat av langt mer enn bare nazistisk jødehat.  Europas folk var ved hjelp av propaganda og konspiratorisk desinformasjon gjennom lang tid gjort mentalt forberedt på det som skjedde, og bidragene i form av innsamlede jøder til gasskamrene kom fra alle deler av kontinentet, inkludert Norge.

Når vi nå opplever at den jødiske staten Israel demoniseres, utsettes for politisk forfølgelse og at ledende politiske organer i Europa hyller dem som med finansiell støtte fra Europa vil utslette jødenes hjemland og utrydde det jødiske folk, ser vi klare paralleller og gjentakelser av den heksejakten som for 80 år siden ledet til Krystallnatten og Holocaust.  Det er dette vi må holde frem som grunn til fortsatt å markere denne tragiske natten som vi ikke ser ende på.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *