Bom på nye høyder

Forrige uke begynte en frustrasjon å bygge seg opp da jeg passerte bomringen på vei hjem fra jobb. 20 passeringer a 49 kroner koster 980 kroner hver måned. Prisen jeg betaler for spart tid begynner å bli skremmende høy.

980 kroner genererer 7 klokketimer spart. Det koster altså 300 kroner mer nå enn før for å være en ufrivillig miljøsynder.Velger du bilen fremfor kollektivtrafikk grunnet logistikk, da er vi to.
Prisen for den verdifulle tiden betales med bismak i kjeften siden miljøet får svi. Dette ønsker jeg jo egentlig ikke.
Med bilen tar det 17 minutter og med kollektivtrafikk tar det 40 minutter å komme fra jobb utenom rushtiden. Med 40 turer til og fra jobb i bil sparer jeg, hold deg fast, nesten 15 hele klokketimer.
Prisen for 15 tapte klokketimer er 703 kroner (et månedskort). På tross økt bompengeavgift og økende miljøutfordringer velger jeg fremdeles å betale for spart tid. Denne verdifulle tiden som brukes til logistikken rundt barn, jobb, handling og middag.
Hva må til?
Hadde bussen korrespondert med t-banen som hadde tatt meg direkte til jobb og tilbake igjen for et månedskort til 300kroner ville jeg definitivt parkert bilen.
KJEMPEBOM
Lørdag formiddag ønsket jeg inderlig å spare miljøet for bilgiften min.
Med buss fra Gladengveien til Helsfyr og deretter t-bane til Grønland ville jeg ikke rukket avtalen min i tide. Jeg ble harm over egen tidsdisponering, jeg kunne planlagt bedre og reist før. Bilen putret til Grønlandsleiret og stoppet på en parkeringsplass 50 meter unna destinasjonen.
I det parkeringsautomaten godkjente kortet nådde frustrasjonen nye høyder.
Her betalte jeg 51 kroner for to timer parkering og rakk mitt ærend i god tid. Jeg skulle vært fornøyd. Med kollektivtilbudet ville jeg måtte betalt 66 kroner og kommet for seint.

Du tenker kanskje jeg kunne syklet. Ja, jeg gjorde det i en lang periode frem til sykkelhjulet mitt festet seg i trikkeskinna og jeg ødela muskelfestet i hoftepartiet.
Hjelp meg å komme frem i tide til en rimeligere penge så snakkes vi mer enn gjerne på t-banen, bussen og eller trikken.

Leserinnlegget er skrevet av faglærer i naturfag, forsker og forfatter, Liv-Tone Nilsen.

Facebook Comments

En tanke om “Bom på nye høyder

  • 24. oktober 2017 på 14:48
    Permalink

    Det er en del av oss, som bruker bilen når vi må!!! Vi har ikke den store inntekten, men klarer oss, og lever etter det. Dere som styrer bom og bensin, diselavgisten, har en helt annen inntekt, så om avgiftene går opp tikroner her og tjue kroner der spiller i gen rolle. Ber dere om å tenke litt på oss som har vært med og jobbet både i tredve og førti år og mere til

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *